PRETERITUM
«Mellomrom», Galleri Vognremissen, Oslo
Hvor begynte denne søken mot veien å formidle noe?
De famlende tanker som skulle formes, gis en virkelighet,
For så å kanskje være utgangspunktet for en ordløs kommunikasjon.
For ordet er ikke nok, og kan ikke på noen måte erstatte dette stumme
Annerledes språket vi alle bærer i oss.
Et språk bygget på bilder, erfaringer og følelser.
Vi vil så gjerne forklare alt med ord, men det kan vi ikke.
Derfor er den ordløse søken viktig. Det er den delen som kan gi det vi lager dette «noe»
– denne prikken over i-en.
Det begynte en gang i min barndom.
Når og hvor vet jeg ikke. Barndom eier ikke tid og sted. Den eier opplevelsen og øyeblikket.
Intensiteten av det man er og gjør er mer fullkommen enn den man noen gang vil være senere.
For meg var barndom vann, stein og jord. Hemmelige ganger, krinkelkroker, forunderligheter og farligheter.
Alt dette som grunnla behovet for å uttrykke seg.
For så å bruke mye av sitt voksne liv til å finne tilbake til noe man ikke vet hva er.
Til den abstrakte opplevelsen
– til uttrykket.
«2 objekter»
«Nye talenter» Kunstindustrimuseet i Oslo
«Oslo International Ceramic Symposium» Det Norske teateret, Oslo